Originalen

«Det som ikke er tradisjon, er plagiat», har Ole Paus en gang sagt. Og Sjøhuset er definitivt ikke plagiat. Det gamle saltlageret fra 1882 har vært byens fiskerestaurant i snart 40 år!

Ingen trodde det ville gå. Da Kirsti og Per Øslebø åpnet byens første fiskerestaurant i 1982, trodde folk de var gale, forteller Merethe Gundegjerde som jobbet som servitør i Sjøhusets spede begynnelse. Ingen spiser fisk på restaurant – det er noe man spiser hjemme, var en vanlig kommentar. Skulle man ut og spise var det kjøtt som gjaldt. Ideen bak Sjøhuset var å lage en fiskerestaurant for alle. Fra før fantes det bare kafeer i byen, i tillegg til hotellenes restauranter. Innredningen var maritim, men også litt bonderomantisk. Som fullriggeren Sørlandet møter Husfliden, med burgunder farge på veggene og brikker på bordene. – Det luktet tjære i lokalene, fortsetter hun. Den gang kunne restauranten romme 150 gjester inne. Bestselgeren var fisketallerken bestående av tre typer fisk, ris og safransaus. – Vi hadde minimalt utvalg av viner, kanskje fire hvite og fire røde. Og én type øl. Ute sto det to retter på menyen; rekesalat bestående av reker, salatblader og agurk og fiskesuppe. Og én dessert. – Inne hadde vi amerikansk ostekake. Det var annerledes og veldig populært, forteller Gundegjerde. – Og det ble en revolusjon i Kristiansand da vi fikk stekt laks med brokkoli og bernaise på menyen.

Merethe Gundegjerde som jobbet som servitør i Sjøhusets spede begynnelse, har mange gode historier å trekke opp av hatten.

Kjendisrestauranten

Ekteparet Øslebø solgte leiligheten sin for å kjøpe bygget. Den gang var det trelast i Otterdalsparken, eller Nupen om du vil, men de visste at det på sikt skulle bli en flott park. Det var et smart valg, for det tok helt av fra første dag. Sjøhuset hadde byens eneste uteservering, det ble raskt stedet for å se og bli sett.– Det var helt vilt om sommeren! Vi måtte ofte gå doble vakter, folk gikk ned ti kilo i løpet av en sommer og måtte ha ny uniform når høsten kom, ler Merethe. Inne var det veldig formelt. Folk pyntet seg for å komme hit og spise. Det var mest forretningsfolk, og når rederiene fikk besøk fra Asia la de som regel middagen her. – Jeg husker at japanerne drakk konjakk til maten, erindrer hun. – Det var litt spesielt. – Dizzie Tunes spiste her hver kveld etter showene sine. Kjøkkenet stengte elleve, men vi fikk ikke lov å hive ut gjester uansett hvor mye klokka var, og med Dizzie ble det sene kvelder. En gang var klokka over halv to før de reiste seg, og en av dem sa med sorg i stemmen: «Beklager så mye, men jeg tror nesten vi må hjem nå». – Vi førte en bok med de gøyeste episodene – og dem var det mange av, men jeg tør ikke nevne dem her, hvisker veteranen som har hørt og sett det meste. – Da Diana Ross var på besøk ble det kaos, og vi måtte holde unna folk som ville få et glimt av superstjernen. En kveld ble en av stamgjestene frastjålet hatten sin fra hattehyllen. Han satte inn annonse i avisen påfølgende dag med:«Hvem har stjålet min hatt?» Tyven kunne vente seg både nyrestein og alskens vondter om den ikke ble levert tilbake sporenstreks. Historiene er mange, kanskje samles de i en jubileumsbok i 2022?

Vi er originalen. Andre følger etter.

Kristoffer Pedersen, innehaver.

En bugnende skalldyrtallerken: Men det er Moules Frites og fiskesuppa som er sommerens største slagere. I 2018 gikk det med henholdsvis 5000- og 7000 retter.

Suksessoppskriften

Sjøhuset har gjennom årene fått hard konkurranse fra flere fiskerestauranter, men har likevel aldri hatt røde tall. I 2018 omsatte de for 27 millioner, en økning på 23 millioner siden Kristoffer Pedersen og Jan Kristiansen overtok i 2003. Nå driver Pedersen restauranten sammen med Max Hansen og Tom Helge Djuphagen. Han deler hva han tror er grunnen til suksessen: – Vi har en helt unik beliggenhet. Her sitter du med vann under føttene, bokstavelig talt. I tillegg forteller lokalet en historie samtidig som vi har fulgt med i tida. Den eneste endringen vi har gjort inne er å male veggene. Tilbygget i glass, også kalt «havet», har et mer minimalistisk og moderne preg. Havet er rammen her, og vi har med vilje gjort det så enkelt som mulig. Prøv å sitte her når høststormene herjer utenfor eller når sola går ned en sommerkveld. En fantastisk opplevelse ifølge Pedersen. Og vi tror ham.

Kista: Denne avdelingen ble kalt kista. Det er ikke så ille som det høres ut, det var intimt og koselig med små bord og rutete duker.

Kjøkkensjef Tommy Espeland har gått læretiden på Sjøhuset før han jobbet et par år på Måltid. Han kom «hjem» i 2010.

– Fokus på gode råvarer og hvilken type mat vi serverer er viktig. Vi får all fisk fra Reinhartsen. Vi jobber hele tiden for å levere høyt på kvalitet og var for eksempel de første som begynte å kun servere lutefiskloinen, som er ryggstykket med minst bein. Nå bruker de fleste restaurantene dette. Et annet viktig poeng er at vi aldri kopierer noen, men følger sesongene og komponerer nye retter vi tror gjestene vil ha. Vi er originalen – andre følger etter, avslutter Kristoffer Pedersen.

Førstepremien

Kine Fredheim er kommunikasjonsansvarlig, og forteller smilende om jenta på ni år som hadde vunnet gavekort på middag i et lotteri. Foreldrene prøvde å kjøpe ut gavekortet uten hell. Den heldige vinneren og ei venninne kom hit for en tre retters middag, stilfullt servert av eier Max, som i sin fineste uniform sørget for en uforglemmelig kveld. Hun fortsetter: – Noe som er spesielt ved Sjøhuset er at vi har mange stamgjester. Enkelte har gått her i flere tiår og er her mange ganger i måneden, gjerne sammen med familien. Det er utrolig hyggelig, vi blir kjent med flere generasjoner av én familie. Både dåp, konfirmasjoner og andre merkedager feires her, og vi har heldigvis et fleksibelt lokale med plass til mange.

Kjøkkensjef Tony Espeland har gått læretiden på Sjøhuset før han jobbet et par år på Måltid. Han kom «hjem» i 2010. Her deler han en lekkerbisken av en majones; perfekt følgesvenn til sommerens grillings. Eller egentlig til det meste. Prøv den til skalldyr, fisk og lyst kjøtt som kalv og kylling.

Ramløksmajones:

• Varm opp 1 liter nøytral olje til 70 grader
• Tilsett to gode bunter ramsløk
• La det trekke i 7 minutter
• Kjør fint i blender sammen med 1 ts salt
• Sil og avkjøl Pisk 4 eggeplommer og 1 egg sammen med 2 ts eplesidereddik. Tilsett den avkjølte ramsløkoljen i en tynn stråle. Smak til med salt, pepper og sitron.
PS! Det er en stor oppskrift, men den holder seg lenge i kjøleskapet.